Ellisif Rannveig Wessel (1866 -1949)

Fotograf og revolusjonær 

”Man kan ikke stoppe et jordskjelv” skal Ellisif Wessel ha sagt om seg selv. Som fotograf og politisk engasjert ble hun en kvinne som turte å bryte ut av det tradisjonelle.

Oppvekst og giftemål

Ellisiv Rannveig Müller ble født i Follebu i Gausdal 14.juli 1866. Hun vokste opp i en doktorfamilie med stor omgangskrets. Ellisif gikk på privatskole og etter konfirmasjonen flyttet hun til Christiania for å gå på middelskolekurs. På skolen møtte hun sin fetter og medisinstudent Andreas Bredal Wessel og paret forelsket seg.  I 1886 fikk Andreas tildelt embetet i ”Sydvaranger lægedistrikt” og Ellisif ønsket å følge med. Samme dag som ferden gikk til Kirkenes giftet paret seg.

Sydvaranger lægedistrikt

Da Ellisif og Andreas kom til Kirkenes besto stedet av 5 husstander. Paret jobbet iherdig med både hus og legegjerning. De reiste rundt i hele Sør-Varanger, og ble godt kjent med området og dets folk. Ellisif engasjerte seg i menneskene hun møtte, og doktorboligen ble et samlingspunkt.

Ellisif opplevde en personlig og religiøs krise da hun mistet sin sønn Petter Jan bare 11 måneder gammel.  Etter dette engasjerte Ellisif seg i lokale samfunnspolitiske spørsmål. Hun var blant annet aktiv i ungdomsforeningen Vårbrudd i Vadsø. Som sin kone var også Andreas politisk aktiv og ble valgt til ordfører i Sør-Varanger fra 1905-1910.

Fotograf

Sommeren 1895 anskaffet Ellisif seg sitt første kamera, et bokskamera med magasin av produsenten Hasselblad. Ellisif fotograferte flittig på sine reiser i blant annet Boris Gleb, Petsjenga og Varangerområdet, og hun distribuerte et stort antall album med fotografier til venner og kjente. I 1897 skaffet hun seg kontakter i Christiania som kunne ta seg av framkallingen og distribusjonen av fotografiene. Samme år søkte hun om tomt til egen bolig.

Ellisifs motiver gir oss i dag et unikt innblikk i et grensesamfunn hvor nordmann, same og kven levde side om side i overgangen til et nytt århundre. For samtiden ble hun likevel ansett som en amatørfotograf, selv om hennes fotografier ble brukt som postkort, i bokillustrasjoner og i en lysbildeserie for salg. Ellisif tjente likevel noen kroner på fotograferingen, for på et av sine bilder skrev hun:

”Min nye veranda, bygget av fotografier”.

Etter 1920 sluttet Ellisif trolig helt med fotograferingen.

Kamp for arbeiderne og politiske skrifter

Under etableringen av gruvedriften i Sør-Varanger i 1906, var Ellisif en av de første til å heve kritisk røst. Hun så nøden og fattigdommen rundt seg og valgte parti med de svake i samfunnet. Gjennom politiske dikt, avisartikler, brev og fotografier ble Ellisif en forkjemper for kvinners og arbeidernes rettigheter.  Hun var med på å etablere fagforeninger, men hjalp også folk konkret med kjøp av mat og i kontakt med myndighetene.

Ellisif lærte seg russisk og oversatte revolusjonære tekster. I 1914 fikk hun utgitt den sosialistiske barneboken ”Den lille sosialist”.  Året etter etablerte hun det radikale tidsskriftet ”Klasse mot klasse”.

 

Sterke Finnmarkskvinner Ellisif Rannveig Wessel(pdf)

 

Govvejeaddji ja revolušunára

“Ii leat vejolaš bissehit eanadoarggástusa”, galgá leat Ellisif Wessel dadjan iežas birra. Govvejeaddjin ja politihkalaš berošteaddjin leai son dat nissonolmmoš gii duosttai guođđit árbevirolaš jurddašanvuogi.

 

Mánnávuohta ja náitaleapmi

Ellisif Rannveig Muller riegádii Follebu báikkis Gausdalas suoidnemánu 14.b.1866. Son bajásšattai doavtterbearrašis mas ledje olu oahppásat. Ellisif gaccai oahpu priváhtaskuvllas ja konfirmašuvnna maŋŋá fárrii son Christiania gávpogii čađahit gaskaskuvlakurssa. Skuvllas deaivvai son iežas vilbeali ja medisiidnastudeantta Andreas Bredal Wessel ja soai ráhkásmuvaiga. Jagi 1886 oaččui Andreas ámmáha “Mátta-Várjjat doavtterguovllus” ja Ellisif háliidii vuolgit mielde.

Mátta-Várjjat doavtterguovlu

Go Ellisif ja Andreas bođiiga Girkonjárgii, de ledje Girkonjárggas 5 viesu. Párra barggaiga garrasit ásahit ruovttu ja doaimmahit doavtterámmáha. Soai jođiiga miehtá Mátta-Várjjaga, ja oahpásmuvaiga bures sihke olbmuiguin ja guovlluide. Ellisif liikui ovttastallat buotlágan olbmuiguin, ja doavtterviessu šattai čoahkkananbáikin.

Ellisif vásihii persovnnalaš ja oskkolaš roasu go massii bártnis Peter Jan dušše 11 mánnosažžan. Dan maŋŋá beroštišgođii Ellisif báikkálaš servodatpolitihkalaš áššiin. Son leai earret eará árjjálaččat mielde nuoraidsearvvis Vårbrudd Čáhcesullos. Seamma go eamitge, de searvvai Andreas maid politihkalaš bargguide, ja válljejuvvui sátnejođiheaddjin Mátta-Várjjagis áigodahkii 1905 – 1910.

Govvejeaddji

Geassit 1895 osttii Ellisif alcces vuosttas govvenapparáhta, boksaapparáhta ja magasiinna lágideaddjis Hasselblad. Ellisif govvidii viššalit iežas mátkkiin, earret eará Boris Gleb, Petsjenga ja Várjjat-guovllus, ja son attii ollu govaid ustibiidda ja oahppásiidda.

Jagi 1897 oaččui son oktavuođa muhtumiiguin Christianias geat sáhtte iđihit govaid ja juohkit daid. Seamma jagi ozai son viessosaji hukset viesu.

Ellisifa govat muitalit midjiide otne movt eallin lea leamaš rádjeguovlluin gos dážat, sápmelaččat ja kvenat leat ássan searválagaid gitta dán čuohtejagi álgui. Dan áiggi gal orui son easkaálgi govvejeaddji, vaikko vel su govat geavahuvvojedje poastakoartan, govvagirjjiin ja čuovgagovvaráiddus maid sáhtii oastit. Ellisif almmatge tinii moadde kruvnnu govaid ovddas, ja ovtta govas čállá son ná:

“Mu ođđa veránda, maid lean huksen govaiguin”.

1920 maŋŋá heittii Ellisif áibbas govvemis.

Bargiid beale áŋgiruššan ja politihkalaš čállosat

Dalle go ruvkedoallu álggahuvvui Mátta-Várjjagis jagi 1906, de leai Ellisif okta dain vuosttamuččain gii moittii álggaheami almmolaččat.  Son oinnii surgadis dili ja geafivuođa iežas guovdu ja válddii návccahepmosiid beali servodagas. Politihkalaš divttaid, aviisačállosiid, reivviid ja govaid bokte Ellisif áŋgirušai nissoniid ja bargiid vuoigatvuođaid ovddidit. Son leai mielde vuolggaheamen fágaservviid, osttii olbmuide borramuša ja veahkehii oažžut oktavuođa eiseválddiiguin.

Ellisif oahpai ruoššagiela ja jorgalii revolušunára čállosiid. Jagi 1914 almmuhii son sosialisttalaš mánáidgirjji “Den lille sosialist”. Jagi maŋŋá ásahii son radikála áigečállaga “Klasse mot klasse”.

Nana Finnmárkku nissonat_Wessel (PDF)