Er østsamisk kultur utdødd

Lea go nuortasámiid kultuvra jávkan

Er østsamisk kultur utdødd?

Det anslås å være ca. 1000 skolter i tre land: 600 i Finland, 150 i Norge og 250 i Russland. Antallet østsamer i Norge er svært usikkert

Inntil nylig så det ut til at østsamene var i ferd med å dø ut som egen folkegruppe. I de senere år har gruppen gjort en stor innsats for å bevare og utvikle sine tradisjoner og kultur. I dag er østsamene status som urfolk både i Norge, Finland og Russland. Østsamisk kulturarv har også fått internasjonal betydning. Blant annet ble Skoltebyen i Neiden fredet som et viktig kulturmiljø.

I Neiden – som eneste bygd i Norge – er en del av de østsamiske tradisjonene bevart. Derimot kan språket, den såkalte Neiden-dialekten, regnes som utdødd. Den siste språkbrukeren døde på 1980-tallet. De siste årene har noen østsamiske familier fra Finland bosatte seg i Sør-Varanger, men språket brukes ikke til daglig.

I Finland snakkes østsamisk hovedsakelig i Sevettijärvi i Enare kommune hvor det er anerkjent som offisielt språk. Mye av de østsamiske tradisjonene er også blitt videreført, og kulturen har utviklet seg i et levende samfunn.

I Russland er det lite igjen av østsamenes kulturarv. Under kollektiviseringen ble østsamene raskt assimilert inn i større grupper med andre folkeslag.

Plakat 13

Lea go nuortasámiid kultuvra jávkan?

Dál meroštallojuvvo ahte sullii 1000 nuortasámi ásset golmma riikkas: 600 Suomas, 150 Norggas ja 250 Ruoššas. Nuortasámiid lohku Norggas lea eahpesihkkar.

Ii leat nu guhkes áigi go orui nu ahte nuortasámit eai oba gávdnoge šat, muhto maŋimuš jagiid leat ollu návccat geavahuvvon seailluhit ja ovddidit nuortasámiid árbevieruid ja kultuvrra. Dehálaš olahus lea ahte nuortasámit leat dohkkehuvvon eamiálbmogin Norggas, Suomas ja Ruoššas. Nuortasámiid kulturárbi lea ožžon riikkaidgaskasaš fuomášumi. Earret eará lea Nuortasámegilli Njávdámis ráfáidahttojuvvon. Njávdámis, áidna gilli Norggas, leat oasit nuortasámiid ássanhistorjjás vurkejuvvon. Muhto giella, Njávdán-suopman, gal orru leat jávkan. Maŋimuš guhte vel máhtii dán giela jámii 1980-logus. Maŋimuš jagiid leat nuortasámiid bearrašat Suomas fárren Mátta-Várjjagii, muhto giella gal ii geavahuvvo beaivválaččat.

Suomas ásset eanaš nuortasámit Čeavetjávrris, ja dán guovllus leat sii nagodan seailluhit ja ealáskahttit kultuvrra ja árbevieruid. Ja Anár gielddas lea nuortasámegiella dohkkehuvvon almmolaš giellan.

Ruošša bealde lea dilli nuppe láhkai.  Sovjet-áiggi kollektiivapolitihka geažil  addojuvvui bohccuid oamastanriekti kollektiivvaide. Sovhosen boazodoallu leai áibbas earálágan go nuortasámiid. Nuortasámit assimilerejuvvojedje stuorit joavkkuide gos ledje eará olmmoščearddat.

Njávdánsápmelaččat ledje unnitlogus Njávdámis, muhto sii nagodedje seailluhit iežaset identitehta. Sivvan dasa soaitá leat ruošša-ortodoksa osku, mii lea leamaš ealli osku Njávdámis. Sankt Georga kapealla lea mearkkašan hui ollu nuortasámiide, oskku dáfus ja historjjálaččat. Juohke jagi lágiduvvo ortodoksa liturgiija doppe.

Samisk plakat 13