Norske Kvinners Sanitetsforening 1896-1945

Norgga Nissoniid Sanitehtasearvi 1896-1945

Sanitetskvinnene har hatt en stor nasjonal betydning for strukturen av norsk helsestell og kvinners rolle i samfunnet. Sykehus, badstuer, fødestuer, aldershjem, feriekolonier, helsehus og sykepleierskoler er noen av Sanitetsforeningens mange etableringer.

Oppstarten

Kvinnepioner og trønder Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) tok initiativ til å stifte Norske Kvinners Sanitetsforening i Kristiania 26. februar 1896. 100 kvinner fra forskjellige politiske leire tegnet seg som medlemmer. 

Opprettelsen hadde sin bakgrunn i kvinnebevegelsen og datidens urolige politiske forhold. Norge og Sveriges forhold var anstrengt og krig var ikke utelukket før unionsoppløsningen. Fredrikke Marie Qvam mente at kvinnene måtte stille opp dersom det ble krig. Sanitetsforeningen skulle hjelpe forsvaret med utstyr og utdannede sykepleiere.

Foreningens formål:

  • Arbeide for en bedret folkehelse
  • Utdanne sykepleiere og arbeide for en god og organisert sykepleie i distriktet
  • Bedre kunnskapen om og bekjempe tuberkulose og andre folkesykdommer
  • Opparbeide syke- og nødsmateriell

Sanitetskvinnene kombinerte lokale tradisjoner og kristne barmhjertighetsideal med moderne verdier som kvinnesak, demokrati og vitenskapelig opplysning.

Finnmark krets av N.K.S.

Først i 1922 ble Finnmark krets opprettet. Da fantes det allerede 13 lokallag i fylket. Vadsø og Nordvaranger lokallag var for eksempel opprettet i 1909.

På alle nivåer av Norske Kvinners Sanitetsforening ble det i starten først og fremst kjempet mot tuberkulosen. Fra første øyeblikk Finnmark krets var opprettet strømmet anmodninger inn om hjelp til sanatorieopphold. Finnmark N.K.S. hjalp mange syke med penger, mat, klær, reise til lege og sykehus.

Sanitetskvinnenes arbeidsmetode fokuserte på opplysning og innsamling av midler. Som et ledd i arbeidet med opplysning og sykdomsforebygging ble det satt i gang skoleundersøkelser, vaksinering og utdeling av skolemat. Det ble også opprettet feriekolonier for barn og husmødre, og badesaken ble viktig.

N.K.S.-badstuene

I perioden 1920-1930 bygget sanitetsforeningene rundt om i Norge en rekke offentlige badstuer. Lokalforeningene i Vadsø og omegn hadde da allerede jobbet med badesaken i mange år. De kvenske områdene hadde nemlig lange og sterke badstutradisjoner. Først ute i Vadsø kommune var Ekkerøy sanitetsforening som bygget en badstue i 1909.  Rett etter ble det reist badstuer i Kiby, Salttjern, Golnes, Krampenes og Skallelv. Siden det allerede fantes mange privatdrevne badstuer i Vadsø by og i Vestre Jakobselv, så ikke Sanitetsforeningen noe behov for å bygge badstuer der.

Sanitetsforeningens badstuer var felles og gratis for alle i bygdene. Familiene tok seg av fyringen etter tur, skaffet brensel og tok seg av renholdet. Såpe og håndklær tok de badende med seg. Badstuene ble fyrt hver lørdag og Sanitetsforeningen hadde ansvaret for vedlikeholdet.

 

Sterke Finnmarkskvinner Sanitetskvinner 1(pdf) 

Sanitehtanissoniin lea leamaš nationála mearkkašupmi norgga dearvvašvuođa struktuvrii ja muđui nissondoaimmaide servodagas. Buohcceviesut, sávnnjit, riegádahttinásahusat, boarrásiidsiiddat, luopmoguovddážat, dearvvašvuođavisttit ja buohccidivššárskuvllat leat muhtun Sanitehtasearvvi vuolggahuvvon ásahusat.

Billedtekst 1: Sanitehtanissonat mátkkošteamen Finnmárkkus.

Billedtekst 2: NKS huksii buorre ja bures organiserejuvvon buohccedivššu boaittobeale guovlluide.

Sanitehtanissonat barggus Deanus.

Goappašat govat: Finnmárkku girjeráju govvavuorká/Finnmárkku fylkkagirjerájus

Álggaheapmi

Nissonovddasmanni ja Trøndelága nisu Fredrikke Marie Qvam (1843 – 1938) áŋgirušai  vuođđudit Norgga Nissoniid Sanitehtasearvvi Kristiania gávpogis guovvamánu 26.b. 1896.  100 nissona iešguđet politihkalaš sajis serve miellahttun.

Duogáš vuođđudeapmái leai nissonlihkadus ja dan áiggi ráfehis politihkalaš dilli.  Dilli Norgga ja Ruoŧa gaskka ii lean nu buorre ja soahtevárra leai ovdal go uniovdna loahpahuvvui.  Fredrikke Marie Qvam oaivvildii ahte nissonat fertejedje veahkehit jos šaddá soahti. Sanitehtasearvi galggai soahteveaga veahkehit gálvvuiguin ja oahppan buohccedivššáriiguin.

Searvvi ulbmil:

  • Dearvvašvuođa dili buoridit
  • Oahpahit buohccedivššáriid ja doaimmahit buori ja organiserejuvvon buohccedivššu boaittobeale guovlluin
  • Diehtojuohkima buoridit ja eastadit tuberkulosadávdda ja eará álbmotdávddaid
  • Háhkat buohccedikšo- ja heahteávdnasiid

Sanitehtanissonat ovttastahtte báikkálaš árbevieruid ja kristtalaš váibmoláđisvuođaovdagovaid  ođđaáigásaš árvvuiguin nugo nissonáššiid, demokratiija ja dieđalaš diehtojuohkima.

Finnmárkku N.K.S biire

Finnmárkku biire ii ásahuvvon ovdal jagi 1922. Dalle juo gávdnojedje 13 báikkálašsearvvi fylkkas.  Čáhcesullo ja Davvi-Várjjat báikkálaš searvvit vuođđuduvvojedje jagi 1909.  Buot Norgga Nissoniid Sanitehtasearvvi dásiin biddjojuvvojedje álggos fámut eastadit tuberkulosa. Dakkaviđe go Finnmárkku biire vuođđuduvvui bohte ávžžuhusat lágidit buhcciid sanitehtadikšui. Finnmárkku N.K.S veahkehii ollu buhcciid ruhtadoarjagiin, borramušain, biktasiiguin, fuolahii doaktáriid lusa ja buohccevissui.

Sanitehtanissoniid váldodoaibma leai diehtojuohkin ja ruhtačoaggin. Skuvlaiskkadeapmi , boahkuheapmi, ja nuvttá skuvlaborramuš ledje doaimmat mat galge eastadit dávddaid leavvama ja buoridit máhtolašvuođa álbmogis. Mánáide ja dálueamidiidda ásahuvvojedje luopmoguovddážat, ja sávdnjeáššit šadde dehálaččat.

N.K.S. – sávnnjit

Áigodagas 1920 – 1930 huksejedje sanitehtasearvvit miehtá Norgga olu almmolaš sávnnjiid. Báikkálaš searvvit Čáhcesullos ja birrasis ledje olu jagiid bargan sávdnjeáššiin. Kvenaguovlluin ledje ovddežis juo leamaš guhkes ja nana sávdnjevierut. Álggos huksii Ihkkot sanitehtasearvi sávdnji Čáhcesullo gielddas jagi 1909. Dalá maŋŋá huksejuvvojedje sávnnjit Vuossegeassimii, Sáltejávrái, Golnesii, Ganešnjárgii ja Gállojohkii.    Čáhcesullos ja Ánnejogas jođihuvvojedje juo priváhta sávnnjit ja dan sivas Sanitehtasearvvi mielas ii orron dárbu hukset eanet sávnnjiid dohko.

Sanitehtasearvvi sávnnjit ledje oktasaš sávnnjit ja nuvttá buot gili ássiide. Bearrašat liggejedje sávnnjiid vurrolagaid, háhke boaldámuša ja čorgejedje. Juohkehaš válddii mielde sáibbo ja sihkaldaga. Sávnnjit liggejuvvojedje juohke lávvardaga ja Sanitehtasearvvi ovddasvástádus leai daid fuoladit.

 

 Nana Finnmárkku nissonat_Sanitehtasearvi Sanitetskvinner_1(PDF)