Norske Kvinners Sanitetsforening 1945-1966

Norgga Nissoniid Sanitehtasearvi 1945-1966

Krig og gjenreisning

Tuberkulose og difteri, mangel på lokaler og materiale var noen av vanskelighetene N.K.S-kvinnene i Finnmark opplevde under 2. verdenskrig. Ingen av foreningens institusjoner var i drift de første krigsårene; badene og feriekoloniene var rekvirert av tyskerne. Sanitetsforeningene gjorde likevel en stor innsats.

Beredskapsarbeid kom i første rekke. Det ble holdt førstehjelpskurs og opparbeidet syke- og nødsmateriell. Votter, sokker og brynjer ble strikket og forsvinningsdrakter sydd. Sanitetsforeningen sto for bespisning på skolene, og opprettet matstasjoner. Klær, sengetøy og matpakker ble delt ut. Under tvangsevakueringen av Finnmark samlet Sanitetsforeningene i hele Norge penger, mat, klær og husgeråd til de evakuerte.

På ruinene av sine gamle institusjoner bygde N.K.S. Finnmark opp igjen sitt arbeid etter krigen. Hjelp fra Sanitetsforeningene rundt om i landet ble grunnlaget for oppbyggingen. Hovedstyret i N.K.S. samlet inn medisiner, klær, soveposer, senger og lignende. Våren 1946 var alle 45 lokalforeningene i Finnmark i full sving igjen.

Fødehjemmene

Etablering av fødehjem er det mest fremtredende trekk ved Sanitetsforeningens virke etter krigen. Som det eneste laget i Finnmark tok Vadsø Sanitetsforening i bruk en fødestue i 1946. “Fødebrakka” var en upraktisk og trekkfull brakke som Finnmarkskontoret eide. I mange år slet fødestuen økonomisk. I en annonse i Finnmarken mars 1947 ble byens kvinner oppfordret til å møte på folkeskolen for å danne en forening som skulle arbeide for å støtte fødebrakken økonomisk.

Det var mange frivillige som ville hjelpe fødebrakka. Larvik Sanitetsforening sendte sykemateriell, kjøkken- og sengeutstyr i gave. Sognepresten i Vadsø forærte en sykkel som jordmoren kunne bruke. Fra USA kom mange kasser leketøy og brukt tøy. Snekker Vassbotn reparerte dører, vinduer og gulv nesten uten betaling. Det var fremdeles rasjonering og vansker med å skaffe nytt. Medlemmene ble oppfordret til å møte opp for å reparere madrasser og sy nattrøyer.

 

Det nye fødehjemmet Oscarsgt. 20 i Vadsø

I 1952 ble Vadsø Sanitetsforeningens nye fødehjem tatt i bruk. Fødehjemmet hadde 9 sengeplasser, kontrollstasjon, møtelokaler, fellesvaskeri og legebolig. Det var ansatt jordmor, sykepleier og barnepike. En assistentlege hadde fast kontortime. I 1958 vedtok styret at bestyrerstillingen ved fødehjemmet skulle kombineres med jordmorstillingen. Forutsetningen for ansettelsen var at bestyrerinnen måtte være ugift og barnløs.

Fødehjemmet var i drift i bare 15 år. I denne perioden ble det født ca. to og et halvt tusen barn. Daværende overlege ville ikke lenger ta ansvaret for en fødeavdeling som lå utenfor sykehuset, og helsedirektoratet la ned fødehjemmet i 1966. De fødende ble henvist til sykehuset. I 2012 ble bygningen revet.

 

Sterke Finnmarkskvinner_Sanitetskvinner 2(pdf)

Soahti ja ođđasishuksenáigi

Tuberkulosa ja difteriija, viessovátnivuohta ja váilevaš rusttegat ledje muhtun váttisvuođat maid N.K.S sanitehtanissonat vásihedje Finnmárkkus maŋŋil 2.máilmmi soađi. Ii oktage searvvi ásahusain doaibman vuosttas soahtejagiid; duiskalaččat ledje badjelasaset váldán sávnnjiid ja luopmoguovddážiid. Sanitehtasearvvit almmatge čađahedje buori barggu.

Gearggusvuođabargu leai sakka vuoruhuvvon.  Álgoveahkkekurssat lágiduvvojedje ja buohcce- ja dárborusttegat fuolahuvvojedje. Nissonat gođđe fáhcaid, suohkuid ja gorro suddjenbáiddiid ja  báhtaranbiktasiid. Sanitehtasearvi fuolahii borramuša skuvllaide, ja ásahii borramušguovddážiid. Sii maid juhke biktasiid, gávnniid ja borramušpáhkaid. Dalle go olbmot Finnmárkkus fertejedje bákkus báhtarit, de čogge Sanitehtasearvvit báhtareddjiide ruđaid, borramuša, biktasiid ja eará viessodávviriid.

Ovddeš viessosadjái mas eai lean báhcán eará go gunat, huksii N.K.S Finnmárku fas ođđa ásahusa maŋŋil soađi.  Sanitehtasearvvit miehtá riikka áŋggirdedje ođđasishuksemiid. N.K.S. váldostivra čohkkii dálkasiid, biktasiid, oađđenseahkaid, seaŋggaid ja eará dávviriid. Giđđat 1946 ledje buot 45 báikkálaš searvvi  olles doaimmas Finnmárkkus.

Riegádahttinruovttut

Deháleamos doaibma maid Sanitehtasearvvit barge maŋŋil soađi leai hukset riegádahttinruovttuid.  Čáhcesullo Sanitehtasearvi leai áidna searvi Finnmárkkus   mii jođihišgođii riegádahttinruovttu jagi 1946. “Riegádahttinbráhkká” leai heajos ja galbma bráhkká maid Finnmárkku ossodat eaiggádušai. Das ledje olu jagiid ekonomalaš váttisvuođat. Muhtun almmuhusas Finnmarken aviissas njukčamánu 1947 ávžžuhuvvojedje buot gávpoga nissonat boahtit álbmotskuvlii vuođđudit searvvi doarjun dihte riegádahttinbráhkká ekonomalaččat.

Ledje olu eaktodáhtolačča geat háliidedje veahkehit riegádahttinbráhkká. Larvik Sanitehtasearvi sáddii skeaŋkan dikšunrusttegiid, gievkkan- ja seaŋgaávdnasiid nuvttá.  Čáhcesullo suohkanbáhppa attii jortamorii sihkkela maid son beasai geavahit. USA:s bohte kássaid mielde duhkorasat ja adnojuvvon biktasat. Snihkkár Vassbotn divui uvssaid, glásaid ja láhttiid áibbas nuvttá. Ain doaimmai rašoneren ja leai váttis háhkat ođđa biergasiid. Miellahtut ávžžuhuvvojedje boahtit veahkkin divvut bolstariid ja idjabiktasiid.

Ođđa riegádahttinruoktu Oscarsgt. 20 Čáhcesullos

1952 váldojuvvui Čáhcesullo Sanitehtasearvvi ođđa riegádahttinruoktu adnui. Riegádahttinruovttus ledje 9 seaŋgasaji, iskanossodat, čoahkkinlanjat, oktasaš bassaladdanlatnja ja doavtterviessu. Jortamora, buohccedivššár ja mánáidbiigá ledje virgáduvvon. Veahkkedoaktáris leai mearriduvvon kántoráigi. 1958 mearridii stivra ovttastahttit riegádahttinruovttu jođiheaddjivirggi ja jortamoravirggi. Eaktun leai ahte jođiheaddji ii galgan leat náitalan ja eaige mánát.

Riegádahttinruoktu doaimmai dušše 15 jagi. Dan áigodagas riegádahttojuvvojedje sullii guokte ja bealleduhát máná. Dan áiggi váldodoavttir ii váldán šat ovddasvástádusa riegádahttinruktui mii ii gullan buohccevissui, ja dearvvašvuođadirektoráhtta heaittihii riegádahttinruovttu jagi 1966.  Buohkat fertejedje riegádahttit buohcceviesus. Jagi 2012 gaikojuvvui visti.

 Nana Finnmárkku nissonat_Sanitehtasearvi Sanitetskvinner_2(PDF)