Oppløsning av siidaene

Siiddaid heaittiheapmi

Grenseavtaler splitter siidaene

Grensesettingen mellom Russland og Danmark/Norge i 1826 delte siidaenes landområde og befolkning for første gang.  Da ble det norsk-russiske fellesområdet i Neiden, Pasvik, Petsjenga og Suenjel delt i to. Suenjel og Petsjenga havnet på russisk side, mens Neiden ble værende i Norge. Pasviksiidaen ble splittet på langs elven, med vestre del i Norge og østre del i Russland. Mens samene på russisk fikk beholde sine rettigheter til laksefiske i norske fjorder, mistet Neidensamene sine høst- og vinterboplasser i Russland.

I grenseavtalen fra 1920 fikk Finland Petsjenga-området. Østsamene der mistet sine fiskerettigheter i Norge.

Etter andre verdenskrig ble skoltesamer fra Neiden boende i Neiden. Det var sommerboplassen som ble etter hvert helårig boplass. Dette var alle samer i Njauddâm sijdd. De som ble bosatt i Sevettijärvi, Kevätjärvi og Nellim i Enare kommune er fra Petsjenga og Suonjel. Dårlig saksbehandling fra finske myndigheter gjorde at flytteprosessen tok 12 år, og østsamene endte opp på hver sin side av Enaresjøen. De som ble igjen på den sovjetiske siden av grensen mistet reinflokkene sine.

Immigrasjon og industrialisering truer østsamisk kultur

Immigrasjon og industrialisering har også hatt konsekvenser til østsamenes tradisjonelle levesett.

Konkurranse om de samme ressursene med norske og kvenske bønder som slo seg på 1800-tallet førte til at de tradisjonelle livsformene var vanskelig å opprettholde.  Også fjell- og sjøsamisk ekspansjon i Sør-Varanger forverret forholdene for østsamisk reindrift. På finsk side ødela de finske nybyggernes svedjebruk samenes beiteland og fordrev viltet fra de bebodde områdene. På russisk side flyttet mange komi-syrjenske, nenetsere og russere inn i de østsamiske områdene på Kola. Med dem fulgte økt konkurranse om fiske-, jakt- og beiteressurser.

Oppbygging av industrien på Kola og Sør-Varanger (gruvedriften ved Sydvaranger AS og etableringen av det store sagbruket Pasvik Timber ved Bøkfjorden) økte tilflyttingen til østsamenes områder. Innflyttingen begrenset østsamenes muligheter til leve tradisjonelt. Industrien tilbød også arbeidsmuligheter for unge østsamer, som dermed forlot de tradisjonelle østsamiske næringene. Overgangen til fast bosetning og pengeøkonomi ble etter hvert traumatisk for flertallet med store sosiale problemer og tap av identitet som etnisk gruppe.

Plakat 5

Plakat 6

Siiddaid heaittiheapmi

Riikkarájáid sirdimat, sisabahkkemat ja industriija huksemat váikkuhedje nu ahte nuortasámit šadde gillát ekonomalaččat, sosiálalaččat ja kultuvrralaččat ja siiddat heaittihuvvojedje dađistaga 1800- ja 1900-logus.  Nuppi máilmmisoahti ja riikkarájáid geassin  Ruošša ja Suoma gaskka mielddisbuvttii stuora váttisvuođaid nuortasámiide ja sii šadde loahpas guođđit guovlluideaset.

Plakat 5 og 6