Østsamene og raseforskningen

Nuortasámit ja nálledutkan

Østsamene og raseforskningen

Raseforskningen og studiet av fysisk antropologi hadde sin storhetstid i Skandinavia i perioden 1890-1930. Resultatet av dette var teorier og forestillinger som var skadelig for østsamisk kultur og bidro til diskriminering og assimileringstiltak.

I studiet av fysisk antropologi, dvs. befolkningens rasemessige kjennetegn, ble mennesker og kulturer plassert inn i et hierarki av ulike biologiske, kulturelle og moralske utviklingstrinn, som igjen hang sammen med forskjeller i biologiske særtrekk. På toppen av hierarkiet fant man den europeiske eliten, kulturmenneskene, i dette tilfellet den nordlige rasen. Nederst fant man det man anså som primitive menneskegrupper, som østsamene. Denne forestillingen var inspirert av evolusjonistisk tankegang – «sosialdarwinisme» – og ble forsterket av nasjonalismens frammarsj i mellomkrigsårene.

I Norge var vitenskapelig raseforskning først og fremst en medisinsk forskningsgren, men resultatene ble også brukt til kulturhistoriske formål.

Plakat 7

Nuortasámit ja nálledutkan

Nuortasámit leat vásihan sihke vealaheami ja dáruiduhttima. Nálleortnega mielde leai almmolaš oaidnu ahte nuortasámiin leai heajumus sosiála árvu, ja dan duođaštii maid dieđalaš nálledutkan, mii leai hui áigeguovdil 1890-1930 jagiid.  Norggas čađahuvvui medisiinnalaš nálledutkan, muhto kulturdutkit nugo arkeologat geavahedje daid bohtosiid kulturhistorjjálaš dieđuide.

Fysalaš antropologiijadutkamis, nugo olbmuid nálálaš mearkkaid, galge olbmuid, servodatjoavkkuid, náliid ja kultuvrraid maŋŋálastit iešguđet biologalaš, kultuvrralaš ja morálalaš ovdánandási mielde, ja dat leai čadnon biologalaš erohusaide.

Dán oainnu vuođđun leai “sosiáladarwinisma”.  Bajimuččas ledje eurohpálaš njunnošat, kulturolbmot, ja dan oktavuođas davvi olmmoščearda. Vuolimuččas ledje fas nu gohčoduvvon oktageardánis olmmošjoavkkut, nugo sápmelaččat.

Plakat 7