Østsamisk kultur og dens særpreg

Nuortasámiid erenoamáš kultuvra

Et folk – mange navn

Østsamene kan knyttes opprinnelig til syv ulike sijdd (siidaer): Neiden, Pasvik, Petsjenga, Muotke, Nuotjaur, Suenjel og Sarvas (Hirvas). Dette området var i lang tid et norsk-russisk fellesdistrikt, der norsk-danske, svensk-finske og russiske interesser møttes. Dermed ble folket gjerne kalt «fellesfinner» eller «østenhavsfinner».

I løpet av 1800-tallet festet de negativt ladede betegnelsene «skolter», «skolte-lapper» og «skoltefinner» seg, dette som en fysisk-antropologisk og også mental karakteristikk av folkegruppen med nedsettende innhold. Navnet gjenspeilet den etniske rangordningen som oppsto med nordmenn på topp og skoltesamene på bunn i hierarkiet.

Selv kalte de seg «nuortalannat» som betyr «de østfra», eller i dagens språk «østsamer». I dag brukes både «østsame» og «skoltesame», men «østsame» har festnet seg i den offentlige språkbruken og ansees nå som mer politisk korrekt enn «skoltesame».

Karelsk og russisk innflytelse

Den østsamiske levemåten, språket og kulturuttrykket bærer preg av karelsk og russisk innflytelse, noe som gjør den annerledes enn den øvrige samiske gruppen. Dette vises blant annet i:

  • egne håndverkerkunnskap-, kles-, danse- og joiktradisjoner (leu´dd)
  • den ortodokse troen
  • eget språk som skiller seg fra nordsamisk

Den mest merkbare forskjellen fra andre samiske grupper er likevel at østsamene er fåtallige og at deres kultur er i ferd med å forsvinne, som et resultat av diskriminering og hardhendt assimileringspolitikk. Slik sett regnes den østsamiske som den svakeste gruppen blant samene, samtidig som den også er en liten minoritet i sitt tradisjonelle landområde.

Plakat 2

Nuortasámiid erenoamáš kultuvra

“Oktasašguovllusámit”, “nuortaáhpesámit”, “goaltálaččat” dahje “nuortasámit”?

Nuortasámi guovlluide gulle čuovvovaš siiddat: Njávdán, Báhčaveadji, Báhcán ja Suonnjel. Dát guovlu leai guhká norgga-ruošša oktasašguovlu, gos norgga-dánskka, ruoŧa-suoma ja ruoššalaččat deaivvadedje. Ja olbmot doppe gohčoduvvojedje “oktasašguovllusápmelažžan” dahje nuortasápmelažžan”.

1800-logu mielde atnigohte negatiivva doahpagiid nugo “goalttalaš”, “goaltasápmelaš”, ja dat leai fysalaš-antropologalaš ja maiddái mentála vuohki geavahit doahpagiid main leai negatiivva sisdoallu. Namma muitalii etnalaš árvoortnega birra mas dáža leai bajimusas ja goaltasápmelaš vuolimusas.

Sii gal gohčodedje iežaset “nuortalažžan” mii mearkkaša “son gii boahtá nuortan”, dahje dálá giela mielde “nuortasápmelaš”. Dál mii geavahat sihke “nuortasápmelaš” ja goaltásápmelaš”, muhto almmolaš giellageavaheamis geavahuvvo dál “nuortasápmelaš” ja dat lea politihkalaččat eanet riekta go “goaltásápmelaš”.

Karela ja ruošša váikkuhanfápmu

Karela ja ruošša váikkuhanfápmu čuzii nuortasápmelaččaid eallinvuohkái, gillii ja kultuvrii, mii lea dagahan ahte nuortalaččaid dilli sierrana eará sámi joavkkuin.

Dan oaidnit earret eará:

  • Nuortasápmelaččaid giehtaduojis, bivttas-, dánsun- ja juoiganvieruin
  • Ruošša-ortodoksalaš oskkus
  • Giella mii lea áibbas earálágan go davvisámegiella ja mii geavaha kyrillalaš alfabehta

Nuortasápmelaččat leat smávva joavku ja sin kultuvra lea gártan gillát guhkesáiggi vealaheami ja garra dáruiduhttinpolitihka. Dat lea mielddisbuktán ahte nuortasámiin ii leat dál nu stuora fápmu eará sámiid ektui, ja iežaset árbevirolaš ássanguovllus leat sii unnitlogus.

Georga kapealla Njávdámis lea Finnmárkku boarráseamos girkoviessu ja boarráseamos ortodoksa kapealla Norggas. Trifon huksii dan 1565, ja son leai nuortasámiid apostal. Kapealla lea ain Njávdánsápmelaččaid geasseorohagas, nu gohčoduvvon  Nuortasámegilis. Dát báiki lea dál ráfáidahttojuvvon ja nuortasámiide Njávdámis dat lea kultuvrralaš ja osku dovdomearka.

plakat 2