Prepaid tickets

mátkebileahtat Amerihkás

Prepaid tickets – reisebilletter fra Amerika

En god del emigranter reiste med tilsendte, forhåndsbetalte billetter som de mottok fra slektninger, venner eller arbeidsgivere i Amerika. Slike «prepaid tickets» var med på å gjøre valget lettere for de reiselystne. Et av særtrekkene ved utvandringen fra Vadsø var den store andelen prepaid tickets som ble benyttet.

For en vanlig arbeider var det vanskelig å skaffe nok reisepenger til at hele familien kunne reise samtidig. Dermed ble det vanlig at mannen reiste først. Ofte sendte han billetter hjem til kone og barn innen et års tid. Med et høyere lønnsnivå i Nord-Amerika gikk det raskt å spare nok penger til prepaid tickets.

Å tilby forhåndsbetalte billetter eller billetter til redusert pris var en del av den storstilte vervekampanjen igangsatt av rederier og industrielle foretak i Amerika. De sendte agenter til de nordlige områdene i hele Skandinavia for å hente passasjerer eller arbeidere til gruveselskapene i USA, der det var mangel på arbeidskraft.

Selskapene sendte også agenter til Finnmark og Varanger. Den meste kjente var Christian Taftezon, tidligere lensmann i Vadsø som emigrerte til Amerika i 1863. Han lokket med rimelig reise og forhåndsbetalte billetter til dem som ville binde seg til å betale i form av gruvearbeid for Quincy Mining Company, som var det ledende selskapet på USAs største gruveindustriområde, the Copper Country.

I tillegg ble jordbrukere lokket av amerikanske jordagenter. De som hadde tenkt seg til Canada, ble lovd økonomisk støtte av den canadiske regjeringen.

 Plakat 4 Stemmer fra Amerika_Amerika linjene.pdf

Prepaid tickets – mátkebileahtat Amerihkás

Olu eretfárrejeaddjit fárrejedje go ožžo máksojuvvon bileahtaid fulkkiin, ustibiin ja bargoaddiin Amerihkás. Dán lágan “prepaid tickets” álkidahtii fárrema. Dat mii leai erenoamáš Čáhcesullo eretfárremii leai ahte hui olu prepaid tickets geavahuvvojedje.

Dábálaš bargoolbmui leai váttis čohkket doarvái ruđa vai olles bearaš sáhttá vuolgit oktanaga. Nu šattai ahte álggos vulggii almmáiolmmoš. Ja de sáddii son bileahtaid ruoktot eamidii ja mánáide ovdal go jahki leai gollan. Go bálkádássi leai allelis Davvi-Amerihkás, de leai álkit seastit ruđaid prepaid tickets:i.

Nuvttá bileahtaid dahje hálbbes bileahtaid fállan leai oassi stuora áŋgiruššamis maid fanasfitnodagat ja industriála fitnodagat ledje bidjan johtui Amerihkás. Sii sáddejedje ageanttaid davviguovlluide olles Skandinávias viežžan dihte mátkkálaččaid dahje bargiid ruvkebargui USA:i, gos váillui bargofápmu.

Fitnodagat sáddejedje maid ageanttaid Finnmárkui ja Várjjagii. Dovdoseamos leai Christian Taftezon, ovddeš Čáhcesullo leansmánnii gii fárrii Amerihkkái jagi 1863. Son fáluhii hálbbes mátkkiid ja nuvttá bileahtaid sidjiide geat geatnegahtte daid máksit barggu bokte ruvkefitnodagas Quincy Mining Company, mii dan áiggi leai USA stuorimus ruvkefitnodat stuorimus ruvkeguovllus, the Copper Country.

Dasa lassin dájuhedje amerihká eanadoalloageanttat eanadolliid. Sii geat áigo vuolgit Kanadai, ožžo lohpádussan ekonomalaš doarjagiid kanadalaš ráđđehusas.

mátkebileahtat Amerihkás.pdf