Sesongflytting

Aigodatjohtin-nomadisma

Sesongflytting – nomadisme

Østsamene levde av siidaens naturressurser i havet, langs elvene og i skogen. Laksefiske, havfiske, jakt og fangst, bær- og mosesanking og reindrift var de viktigste næringene. Deres levesett forutsatte flytting mellom fire sesongboplasser.

  • Vinterboplassen, kalt vinterbyen, var den mest permanente boplassen, hvor siidafolket var samlet fra juletid til påske. Oppholdet i vinterbyen hadde sosial funksjon. Folk møttes, ungene gikk på skole og presten var til stede og holdt gudstjenester. Samtidig drev man fiske, voktet reinen og drev fangst av pelsdyr.
  • Vårboplassen befant seg i tilknytning til bestemte fiskeplasser. Båter og fiskeutstyr som skulle brukes til sommeren ble gjort i stand. Reinflokken ble merket og sluppet på beite.
  • Sommerboplassen lå ved de gamle lakseplassene ved elvene og fjordene. Hit kom kvinner, barn og gamle med seg familiens sauer, fiskeutstyr, husholdredskaper og annet husgeråd. De fleste mennene reiste til havfiske i Varangerfjorden som ble drevet fra april til St. Hans.
  • Høstboplassen nær jaktmarker og fiskeelver ble benyttet fra august til desember. Da flyttet hver familie til sin egen gamme eller tømmerstue som var nærmest privateid. Høstfisket ble i stor grad drevet av kvinner, barn og eldre. Mennene samlet i fellesskap reinflokken, slaktet det som skulle slaktes, skilte flokken og drev den til høststedet.

Plakat 4

Áigodatjohtin/nomadisma

Nuortasámiid eallinvuohki leai vuođđuduvvon guovllu luondduriggodagaid ala – sáivaguollebivddu, mearrabivddu, fuođđobivddu, murjema ja jeagildeami ja boazodoalu. Sii johte dálve- giđđa-, geasse- ja čakčaorohagaid mielde.

Plakat 4