Skalle- og skjelettsamlere i Neiden

Oaivedutkan ja davvinorgga seahkenálit

Skalle- og skjelettsamlere i Neiden

Et sentralt tema i fysisk antropologi var inndeling av befolkning i ulike raser på grunnlag av fysiske kjennetegn som hår- og øyenfarge og hodeskallens form.  Disse mente man ville gi økt kunnskap om menneskearts utviklingshistorie og utbredelsesmønster.

Det ble organisert omfattende kartlegginger i Norge i de første tiårene av 1900-tallet. Militærlegen Halfdan Bryn og legeparet Schneider fra Norsk Anatomisk Institutt som var de første som ble opptatt av samenes fysiske særtrekk utvidet målingene til å omfatte de samiske områdene også i Finnmark.

Parallelt med undersøkelser av levende mennesker ble det satt i gang et stort arbeid med å grave ut, måle og kartlegge skalle- og skjelettmateriale fra de eldste samiske gravene. Det ble rekruttert medarbeidere i Finnmark for å utføre samlingsarbeidet. En av dem var kjøpmannen og hobbyarkeologen Andreas Nordvi på Mortensnes som ble engasjert i prosjektet. Han reiste i flere somrer rundt Varanger og samlet skaller og skjeletter. De østsamiske gravene i Neiden ble også endevendt og levningene sendt til Oslo. Så sent som i 2011 leverte den norske stat tilbake 94 østsamiske levninger som var blitt fjernet fra graver i 1915.  Disse ble gravlagt i Neiden, for andre gang.

Resultatet av de omfattende kartleggingene var konklusjonen at individer i eliten/høyerestående kultur var mer langskallete enn gjennomsnittet. Man konkluderte videre at samene kunne ha hatt to ulike avstamminger: De var beslektet enten fra kortskallete, nordnorske bastardraser som var blanding mellom sjøsamer, kvener og nordmenn eller fra reindriftsamer som var et fremmedelement, trolig innvandret til Norge på 900-1000-tallet. På denne måten mistet samene sin status som urfolk og ble effektivt fjernet fra den norske forhistorien.

Plakat 8

Oaivedutkan

Váldovuohki mii geavahuvvui kártet iešguđet náliid ja sin ovdánandásiid leai vihkket, árvvoštallat ja buohtastahttit rumašlaš dovdomearkkaid, earret eará gálluid ja dákterikkiid. Miehta Norgga čađahuvvojedje organiserejuvvon mihtideamit, maiddái Finnmárkkus. Ollu sápmelaččat vásihedje antropologiija dutkama heahpadin ja gutneheapmin, erenoamážit go seammás go dutke ealli olbmuid de sii rahpe hávddiid, mihtidedje ja boarráseamos sámi dákterikkiid vuođul mearridedje náliid.

Doaktárpárra A. Ja E.K. Schneider, Norgga Anatomalaš Instituhtas, válddiiga oktavuođa gávpeolbmáin ja astoáiggearkeologain Andreas Nordvi:n, Ceavccageađggis, gii máŋga geasi leai viidát johtán ja čoaggán dákterikkiid.  Maiddái nuortasámiid hávddit Njávdáma girkogárddis ja Báhčaveajis boltojuvvojedje. Nu maŋŋit go 2011 attii Norgga stáhta girku ruovttoluotta 94 nuortasámi dákterikki maid 1915 ledje váldán hávddiin eret. Dat hávdáduvvojedje ođđasit fas Njávdámii.

Mihtidemiid ja statistihkalaš analysaid bokte galge čájehit ahte olbmuin geain leai alla gállu gulle alladássásaš kultuvrii. Oaidnu leai ahte čáhppesvárat  oanehisgállot olbmot (brakykefale) ja čuvgesvárat guhkesgállot olbmot (dolikokefale) ledje ruoŧŧelačča A.Retzius maŋisboahttit.  Earret eará geologa Andreas Hansen ja militearadoavttir Halfdan Bryn jotkkiiga gállojurdaga Norggas. Sudno oaivil leai ahte buot riddoguovlluálbmot, Oslovuonas gitta Ceavccageađgái ja Čáhcesullui, dážat ja sápmelaččat, ledje čáhppesvárat oanehisgállotolbmuid maŋisboahttit. Goappaš joavkkut gulle davvinorgga seahkenállái mii leai boađus go “mearrasápmelaččat”, kvenat ja dážat ledje seaguhan náliid, ja sii eai lean sápmelaččat. Mearrasápmelaččat eai gullan seamma olmmoščerdii go boazosápmelaččat, geaid navde boahtán Norgii 900-1000-logus. Ná sihkastuvvojedje sápmelaččat, ja nu maiddái nuortasápmelaččat norgga ovdahistorjjás.

Antropologalaš govva. Tanner arkiivva govva Romssa Museas.

Plakat 8