Sterke Finnmarkskvinner rundt 1913

Bargoeallin ja almmolašvuohta birrasiid 1913

Sterke Finnmarkskvinner rundt 1913

Yrkesliv og offentlighet rundt 1913

I 1913 fikk kvinner stemmerett på lik linje med menn. Hvem var kvinnene?

Kvinnerollen i Finnmark foreskrev fysisk styrke, innsikt og selvstendig utfoldelse. Kombinasjonsbruk med fiske og jordbruk var vanlig, og kvinnene hadde hovedansvaret for gårdsdrifta og husholdningen. Det var ikke noe unaturlig eller ukvinnelig med at kvinner tok tunge løft i arbeidet sitt. Bakeritjenester, badstuvirksomhet og annen tjenesteyting ga kvinner ekstra inntekter. Noen finnmarkskvinner drev også med handel, både i form av vare- og fiskehandel.

Fra siste halvdel av 1800-tallet kom kvinner for alvor inn i offentligheten og yrkeslivet. Kvinnekamp og samfunnsutvikling la til rette for at kvinner kunne tre inn i stadig flere yrker og samfunnsstillinger. Fra 1900 ble også fagkompetanse og akademisk utdanning stadig mer etterspurt.

Et økende antall kvinner fant veien til arbeid som lærerinner, kasserere, kontordamer, bokholdersker, bibliotekarer, sykepleiere, jordmødre, ekspeditriser og telegrafister. Telegrafist var en av de første offentlige funksjonærstillinger kvinner fikk lov til å ha i Norge. Motivasjonen for å ansette kvinner var først og fremst at kvinner ville være fornøyd med mindre lønn enn menn. Det var også et mål å gi adgang til en passende næringsvei for “dertil skikkede kvindelige individer”.

Fra de øvre samfunnslag skred flere kvinnelige ideologer, skribenter, forskere og kunstnere fram. I 1875 var det registrert 24 kvinnelige fotografer i Norge; i 1910 var tallet økt til 118. Fotografi var en ny profesjon, og det var derfor lettere for kvinner å etablere seg i bransjen.

Organisasjons- og foreningsliv var viktig for kvinner i Finnmark. Samfunnsproblemer som fattigdom, sykdom og undertrykking ble møtt med etablering av lag og foreninger. Å slutte seg sammen var en måte å bygge det lokale samfunnet på. Finnmarkskvinner tok også steget inn i politikken ved starten av 1900-tallet. De var med på å bane vei for at Norge skulle bli et av verdens første land til å innføre alminnelig stemmerett og valgbarhet for kvinner.

Link til plakat (pdf) SterkeFinnmarkskvinner

Bargoeallin ja almmolašvuohta birrasiid 1913

Jagi 1913 ožžo nissonat jienastanvuoigatvuođa seamma dásis go albmát. Geat ledje nissonat?

Finnmárkku nissonat dan áiggi ledje čeahpit, iešheanalaččat ja rumašlaččat nannosat. Buohtalasealáhus nugo guolásteapmi ja eanandoallu leai dábálaš, ja nissoniin leai váldoovddasvástádus hálddašit šibitdoalu ja ruovttudoalu. Dat ii lean eahpelunddolaš iige heajudan nissonolbmodili jos vel barggaige garrasit. Láibbohatdoaimmat, sávdnjedoaimmat ja eará bálvalusat adde nissoniidda liige tietnasa. Muhtun Finnmárkku nissoniin ledje gálvogávppit ja guollegávppit.

Loahpageahčen 1800-logu bohte nissonat duođas oidnosii almmolašvuhtii ja bargoeallimii. Nissoniid áŋgiruššamat ja servodatovdáneapmi dahke vejolažžan nissoniidda oažžut bargguid ja servodatvirggiid. Jagi 1900 rájes jerrojuvvui eanet fágagelbbolašvuohta ja akademihkalaš oahpu.
Eanet ja eanet nissonat álge oahpaheaddjin, ruhtadoallin, kánturbargin, rehketdoallin, bibliotekáran, buohccedivššárin, jorttamoran, buvdabargin ja telefonvástideaddjin. Telefonvástideaddji leai vuosttas almmolašvirgi maid nissonat ožžo Norggas. Ulbmil virgádit nissoniid dakkár virggiide leai vuosttamužžan dat ahte nissonat dohkkehedje unnit bálkká go albmát. Mihttomearrin leai maid ahte nu gohčoduvvon “albma, heivvolaš nissonolbmot” galge oažžut dánlágan virggiid.

Bajit servodatdásis šadde eanet nissonolbmot ideologat, čállit, dutkit ja dáiddárat. Jagi 1875 ledje registrerejuvvon 24 nissongovvideaddji Norggas; ja 1910:s leai lohku 118. Govven leai ođđa ámmátčehppodat, ja danne leai álkit nissoniidda álggahit dákkár doaimma.

Finnmárkku nissoniidda leai organisašuvdna- ja searveeallin dehálaš. Servodatváttisvuođat nugo geafivuohta, dávddat ja vealaheapmi čuovvoluvvui servviid ja joavkkuid ásahemiid bokte. Doarjut nubbi nuppi leai vuohki movt hukset servodaga. Finnmárkku nissonat maid oassálastigohte politihkas 1900-logu álggogeahčen. Sii ledje mielde gállimin luottaid vai Norga nugo vuosttas riikan beasai mearridit jienastanvuoigatvuođa ja válgavejolašvuođa nissoniidda.

Leaŋka plakáhtaide (PDF) Nana Finnmárkku nissonat