Hvor reiste de?

Eretfárrenguovllut Amerihkás

Bosetningsområdene i Amerika

De fleste norske emigranter slo seg ned i Øvre Midtvesten. Statene Illinois, Wisconsin, Iowa, Nord- og Sør-Dakota og særlig Minnesota var hovedområdene for den norske bosetningen. Ingen annen delstat i Amerika har gitt hjem og arbeid til så mange nordmenn som Minnesota.  I 1900 bodde 90 % av den norske befolkningen i USA nettopp i Minnesota. Delstaten fikk tre skandinaviske pionersentre: Douglas County med byen Holmes City, Wright County med nybyggerkolonien Cocato Lake som kjerne og Renville County med byen Franklin, hvor en stor del av de finske/kvenske emigrantene slo seg ned.

Gruvene i USAs største gruveindustriområde, the Copper Country i Øvre Michigan, ble en hoveddestinasjon for utvandrere fra Varanger. For de fleste var første etappe i området de sentrale gruvebyene Calumet, Hancock, Hecla, Allouez, Red Jacket og Dollar Bay.

De som flyttet videre hadde mange alternativer. Det ene var jernindustrien i det nordlige Minnesota, the Iron Range. Det andre alternativ var innsjøfisket lenger vest, f.eks. ved the North Shore mellom Duluth og grensen til Canada. Det tredje var skogsarbeid og treforedlingsindustrien i Michigan og nordre del av Wisconsin som La Crosse og Eau Claire. Noen flyttet også vest til frontierområdene i Minnesota og Nord- og Sør-Dakota.  De fleste drev jord- og februk eller fiske ved siden av annet yrke, nettopp slik de hadde gjort i Varanger.

Delstatene Washington og Oregon ble nordmennenes hjem på USAs vestkyst.  Andelen av kvenske bosetninger var høy, særlig i Astoria i Clatsop County.  Hoveddrivkraft var laksefisket på Columbia-elven, som gav god inntekt til mange. Gode muligheter for jordbruk med korn- og fruktdyrking forskjellige steder i Oregon lokket også utvandrere til å slå seg ned.

Kart: Kartet er hentet fra Ingrid Hemmingsens bok «Veien mot Øst» (1950).

 Plakat 3. Stemmer fra Amerika_utvandringsområdene.pdf

Eretfárrenguovllut Amerihkás

Bajit Midtvesten, Stáhtat Illionois, Wisconsin, Iowa, Davvi- ja Mátta-Dakota ja erenoamážit Minnesota ledje dat báikkit gosa eanaš Norgga eretfárrejeaddjit ásaiduvve. Ii oktage eará oassestáhta go Minnesota leat addán ruovttu ja barggu nu olu norgalaččaide. Jagi 1900 ásse 90% norgalaččain geat ledje USA:s justa fal Minnesotas. Oassestáhtas ledje golbma skandinávalaš váldoguovddáža: Douglas County mii leai guovddáš báiki, ja Renville County  ja gávpot Franklin, gosa eanaš suoma/kvena eretfárrejeaddjit ásaiduvve.

USA stuorimus ruvkeguovlu, the Copper Country bajit Michigan:s leai váldobáiki Várjjat eretfárrejeddjiide. Álggos bisánedje ruvkegávpogiidda Calumet, Hancock, Hecla, Allouez, Red Jacket ja Dollar Bay, mat ledje dan guovllus.

Sis geat jotke mátki ledje máŋga válljenvejolašvuođa. Okta leai ruovdeindustriija davvi Minnesotas, the Iron Range. Nubbi vejolašvuohta leai jávrebivdu oarjeleappos, earret eará the North Shore báikkis  Duluth ja Kanada rájá gaskkas. Goalmmát leai vuovdebargu ja muorraindustriija Michigan gávpogis ja Wisconsin davábealde nu go La Crosse ja Eau Claire. Muhtumat johte maiddái oarjjás Minnesota frontierguovlluide ja Davvi- ja Mátta-Dakotai.  Eanaš barge eanandoaluin ja šibitdoaluin dahje guolástemiin lotnolasat eará ealáhusain, nu go ledje hárjánan Várjjagis.

Oassestáhtat Washington ja Oregon šadde norgalaččaid ruoktun USA oarjerittus. Kvena ássiid lohku leai stuoris, erenoamážit Astoria báikkis Clatsop County.  Váldodoaibma leai luossabivdu Columbia-eanus, mii attii buorre sisaboađu olusiidda. Arvat báikkiin Oregon guovllus ledje buorit eanandoalloeatnamat gos ledje buorit gordne- ja šaddogilvinvejolašvuođat ja dat giktalii  eretfárrejeddjiid ásaiduvvot dohko.

Eretfárrenguovllut Amerihkás.pdf